Fra analogt til digitalt telenett: Hva skjer med trygghetsalarmene?

Det tradisjonelle analoge telefoninettet skal etter hvert fases ut. Hva betyr dette for trygghetsalarmene, og hvilke alternativer finnes?

CaretechBakgrunn

Analog telefoniløsning vil være en tilgjengelig tjeneste i flere år fremover, men som i andre land vil den etter hvert fases ut og erstattes med mer fremtidsrettet kommunikasjonsteknologi. I enkelte områder vil kobbernettet fases ut til fordel for fiber, kabel-TV eller mobilnett. I andre områder vil kobbernettet fortsette å være bærer for fast bredbåndstilkobling (DSL). Overgang til digitale løsninger gir mange muligheter for tjenesteutvikling i kommunene, men det er også noen utfordringer som kommunene bør være klar over.

 

Hensikten med dette dokumentet er å gi kommunene en oversikt over de viktigste elementene som er viktig å tenke på før det velges ny kommunikasjonsteknologi for trygghetsalarmer. Deler av dette vil også være viktig å ta med når kommunen skal velge fremtidig leverandører av trygghetsalarmer og alarmsentral/mottakstjeneste.

 

Selv om teleoperatørene vil være med på å tilrettelegge for alternative løsninger, er det kommunen selv som er ansvarlig for å velge og innføre ny kommunikasjonsløsning for trygghetsalarmene.

Herunder følger at kommunen har ansvar for å vurdere de alternative løsningene som finnes og hvilke løsninger som sørger for at den tekniske sikkerheten er god nok for trygghetsalarmer i omsorgstjenesten.

 

Fordeler med overgang til digital telenett:

Den største fordelen med overgang fra analoge til digitale løsninger er at det digitale telenettet gjør det mulig å benytte IP-baserte trygghetsalarmer. En IP-basert trygghetsalarm er en alarm som bruker datatrafikk over fastnettet (bredbånd) eller mobilnettet (GSM).

 

IP-baserte trygghetsalarmer gir ny funksjonalitet og bedre kontroll enn det en har med de tradisjonelle analoge trygghetsalarmene. Siden IP-baserte trygghetsalarmer kommuniserer med datatrafikk vil det være mulig å sette opp trygghetsalarmen til å sende fra seg et «heartbeat» med bare få minutters mellomrom, og ikke en gang i døgnet (eller sjeldnere) som er vanlig med de analoge trygghetsalarmene. Det gjør at man får en mye bedre kontroll på at trygghetsalarmene fungere som de skal. Dersom kommunikasjonen med trygghetsalarmen går ned, vil kommunen kunne få beskjed med en gang hvilke trygghetsalarmer som er berørt.

 

Det er også mulig å teste og fjernprogrammere IP-baserte trygghetsalarmer, noe som gjør at man ikke trenger å reise ut til hver enkelt bolig for å teste og gjøre tekniske justeringer av enhetene.

 

Mobilnettet eller fast bredbånd?

Når den analoge telefontjenesten etter hvert legges ned, er det det i hovedsak to alternative plattformer som trygghetsalarmene kan kommunisere over: Mobilnettet (GSM) eller fast bredbåndsnettet. Det faste bredbåndsnettet kan deles inn i tre kategorier: fiber, koaks (Kabel-TV) og kobber (ADSL/VDSL).

 

Det finnes to måter å kommunisere i mobilnettet (DTMF/IP):

Det finnes to måter en trygghetsalarm kan kommunisere over mobilnettet på:

  • DTMF
  • IP (datatrafikk)

Trygghetsalarmene som benytter DTMF sender alarmsignalene over talekanalen i mobilnettet – og forenklet sett benytter samme teknikk som en telefaks. Dette er noe gammeldags løsning og kan i enkelte situasjoner føre til ustabil kommunikasjon. Denne problematikken vil man unngå dersom kommunen velger IP-baserte trygghetsalarmer.

 

Ofte kan de samme trygghetsalarmene kommunisere både over DTMF og IP. Det som kan være utslagsgivende for hvilken kommunikasjonsform som benyttes, er hvilken alarmsentral som er installert i kommunen. Enkelte alarmsentraler er ikke i stand til å ta imot alarmer over IP, og det tvinger dermed kommunen til å benytte DTMF-metoden for å sende alarmsignalene inn til alarmsentralen.

 

Valg av løsning

Før kommunen bestemmer seg for hvilken løsning de ønsker å benytte til trygghetsalarmene, er det i hovedsak fire elementer som bør vurderes.

–          Dekningsgrad og teleoperatørenes fremtidsplaner

–          Driftssikkerhet

–          Installasjon, drift og vedlikehold

–          Kriseplan

Teleoperatørene (som leverer mobilnettet og/eller fast bredbånd) vil kunne være behjelpelig med å belyse alle disse 4 elementene.

 

Dekningsgrad og teleoperatørenes fremtidsplaner

Dekningsgraden på GSM i mobilnettet er svært god, men i enkelte geografiske områder kan det være dårlig dekning. Dekningsgraden på fast bredbåndsnett varierer fra kommune til kommune og innad i de enkelte kommuner.  Det vil være nyttig å vurdere situasjonen i den enkelte kommune, inkludert fremtidsplanene til de aktuelle teleoperatørene, for å få vurdert situasjonen i den aktuelle kommunen.

 

Driftssikkerhet

Ved valg av nye løsninger for trygghetsalarm er det viktig å vurdere driftssikkerheten. Det vil være mulig for kommunen å øke driftssikkerheten til totalløsningen ved hjelp av noen enkle tiltak.

 

Batteri-backup

De nye trygghetsalarmene er også avhengig av en egen strømtilkobling. Dette gjelder både de som kommuniserer over mobilnettet og de som kommuniserer over fast bredbånd. Derfor er det viktig at trygghetsalarmen har batteri-backup. Dette gir strøm til enheten i tilfelle strømtilkoblingen til huset går ned, eller at stikkontakten trygghetsalarmen feilaktig blir dratt ut. De fleste trygghetsalarmer på markedet har en batteri-backup som varer i 36 timer, og de fleste vil sende fra seg et signal om at enheten har mistet strømtilkoblingen. Dette vil være tilstrekkelig dersom man bruker mobilnettet som plattform. Dersom man bruker fast bredbånd så er man også avhengig av å ha strøm på ruteren/modemet som trygghetsalarmen er koblet til. Her kan man ha en egen boks som mater modem/ruteren med strøm noe tid ved strømavbrudd. De færreste hjem har en slik løsning i dag.

 

Driftssikkerhet i mobilnettet

Myndighetene har pålagt mobiloperatørene å ha batteri back-up på basestasjonene i mobilnettet. Det betyr at basestasjonene vil kunne operere i flere timer selv om strømnettet skulle gå ned.  Dette gir en generell svært høy oppetid på mobilnettet.

 

Alternativ kommunikasjon

Et alternativ for å øke driftssikkerheten kan være å benytte trygghetsalarmer som kan kommunisere både over mobilnettet og over fast bredbåndstilkobling som «backup» dersom mobilnettet skulle svikte – eller vise versa. Til noen husstander vil dette ikke være hensiktsmessig.

 

Dårlig mobildekning- ekstern antenne

Enkelte husstander har dårlig dekningsforhold. Mange trygghetsalarmer på markedet har mulighet til å koble til en ekstern antenne som gjør at trygghetsalarmen også vil kunne fungere godt der dette er tilfelle.

 

2G, 3G eller 4G?

Mobilnettet har en god dekningsgrad i Norge, og både dekningen og kapasiteten i mobilnettet vil fortsette å øke. Mobilnettet består av flere generasjoner som nå opererer parallelt: 2G, 3G og nå også 4G nettverk. 2G-nettet har den desidert best dekningen i Norge i dag, og det er viktig å være oppmerksom på at de aller fleste trygghetsalarmer tilgjengelig i markedet kommuniserer kun over 2G-nettet.

 

Kriseplan

Kommunens kriseplan bør beskrive aktiviteter som iverksettes dersom telenettet går ned eller at trygghetsalarmene av andre grunner ikke fungerer som de skal. Som beskrevet over, vil de nye IP-baserte trygghetsalarmene gi en umiddelbar beskjed dersom de faller ut, og dermed gi kommunen mulighet til å sørge for at brukerne som har de mest største behovet for oppfølging blir ivaretatt.

 

Oppsummering

–          Det er kommunens ansvar å sørge for å velge og innføre ny kommunikasjonsløsning for trygghetsalarmene etter hvert som de analoge nettet trappes ned.

–          Kommunen bør ta kontakt med teleoperatøren og diskuter hvilke kommunikasjonsteknologier som gir de beste dekningsforholdene og den beste driftssikkerheten i kommunen, samt planer framover.

–          Kommunen må stille krav både til leverandøren av trygghetsalarmer og leverandøren av alarmsentralen/alarmmottaket for å sikre gode og fremtidsrettede løsninger. Samtidig er det viktig å være klar over at utviklingen av trygghetsalarmer og alarmmottak ikke alltid følger samme takt som endringene i telenettet. Derfor kan det være riktig å ikke stille for detaljerte tekniske krav, siden det vil kunne begrense konkurransen og utelukke mange andre gode løsninger som gir vel så god funksjonalitet og driftssikkerhet.

–          IP-baserte trygghetsalarmer gir ny funksjonalitet og kommunene får bedre kontroll enn med de tradisjonelle analoge trygghetsalarmene.

–          Kommunens kriseplan må inneholde en beskrivelse av aktiviteter som iverksettes dersom telenettet går ned eller at trygghetsalarmene av andre grunner ikke fungerer som de skal.

 

Dersom dere ønsker mer utfyllende informasjon, ta gjerne kontakt med oss i Telenor Objects.